Tíðindi

Ársaðalfundur

21. aug varð ársaðalfundur hjá HUFF. Tað var gleðiligt at síggja so mong møta, og ynskiligt hevði verið at sæð fleiri.
Vit vóru so heppin at allar ið stillaðu upp aftur til nevndina komu inn, tveir nýggir limir, umframt tveir tiltakslimir. Á síðuni "um HUFF" ber til at síggja hvør nevndin er og hvussu hon er skipað.

Fyrrvernadi forkvinnan, Fríða Matras Brekku, legði frá sær og stillaði ikki upp aftur. Vit ynskja at takka henni hjartaliga fyri hennara megnararbeiði í felagnum, og samstundis kunnu vit gleðast um at hon framvegis arbeiðir fyri felagið við tøttum samstarvi við nevndina.

Her er røðan ið Fríða helt til fundin:

Forkvinnurøða

Góðu tit øll.  Aftur eitt ár er farið og nógvir aktivitetir við. Fokus hevur verið á venjingum og upplýsing. Vit hava eisini í ár heitt á Tórshavnar kommunu um at lata eitt øki innhegna til hundaeigarar at nýta, og tó altíð jaliga móttøku verður tað til onki tá ið tað verur viðgjørt á kommunalum fundum.

Vit hava skipað skeið við Emmy Simonsen aftur í ár, og hareftir undirhelt Nina og Dido í Grasagarði og vit gleða okkum at síggja tey bæði aftur leygardagin í høllini á Nabb, har vit jú hava árligu nationalu framsýningina. Vónandi síggja vit tykkum øll aftur har – og tað er altíð pláss fyri eini hjálpandi hond afturat.

Aftur í ár hava nógv skúlabørn fingi ágóðan av okkara ókeypis “barn og hund” undirvísing. Tað hava verið foreldur at børnum sum hava verið bangin fyri hundum sum hava heitt á okkum, út yvir at lærarar seta seg í samband við okkum. Vit hava fingið afturmeldingar um, at børnini hava fingið ein tryggleika í at tey nú vita hvussu tey skullu bera seg a,t tá ið tey møta hundum. Men enn er tað alt ov ofta leysir hundar børnini skulu møta á gøtum og spæliplássum.

Í løtuni arbeiða vit saman við Djóraverndarfelagnum, Fch, Djóralæknastovuni, Seyðahundafelagnum, flogvøllinum, Atlantic Airways, Tórshavnar havn og Smyril Line um eitt uppskot frá HFS um nýggjar innflytingarreglar. Eg vóni at tit øll koma til hoyringsfundin at vísa tykkara stuðul – og siga tykkara meining.

Vit eru so ómetaliga takksom, og errin av okkara venjarum. Fyri tað avrik tey hava og tað proffesionalismu og stoltleika tey vísa í sínum arbeiði fyri at hjálpa nýggjum og gomlum hundaeigarum, so tey kunnu fáa gleði av teirra hundi og hann av teimum. Tað hugbursðbroyting vit hava arbeitt so miðvíst ímóti, síggja vit meira og meira til, og tað er fyri ein stóran part takka veri tykkum venjarum.

Enn er eftir at myndugleikar broyta hugburð og viðurkenna at hundur er ein mannarættur – eisini í Føroyum. Tað er heilt í lagi at tað verða sett krøv til hundahald og ábyrgdarfullum atburði frá hundaeigarum, men tá ið man setir krøv gevur man eisini tilboð. Soleiðis eru samfeløg skipaði – verður kravt at man ikki blakar affall, so setur man skrellispannir upp – verur kravt at hundur ikki má vera leysur, so bjóðar man innhegnaði økir har hundaeigarin kan sleppa hundinum leysan. Man fær bert virðing um man vísir virðing. Hetta er ein sannleiki sum eg ikki havi avdúkað, men er alment kendur.

Eg stilli ikki uppaftur á hesum sinni. Ikki tí at eg ikki gjarna vildi men av tíðarneyð. Mítt arbeiði hevur ikki fingið tað fokus sum tað burdi og tað fari eg at bøta um eina periodu. Men eg eri aktiv fyri felagið og eri til at heita á sama sum altíð. Og ikki fari eg at vera minni uppmerksom uppá nevndina og arbeiði tess.

Tað sum eg, sum nevndarlimur havi saknað er fólk sum bjóða seg til at skipa fyri einstøkum tiltøkum. Sum tey nú hava hug og yvirskot til. Og á henda hátt fáa ein møguleika at fáa positiva ávirkan á aktivitetum hjá felagnum. So kan man jú fáa tann stuðul frá nevndini sum tey hava tíð til, útyvir alt annað sum nevndin sjálv stendur fyri.

Hetta ætli eg nú sjálv at vera fyri felagið og limir tess. Eg havi, sama sum altíð, eitt ynski um at felagið skal verða, og veit hvussu stóran týdning arbeiði felagið hevur havt fyri øll tey sum hava leita sær ráð hjá okkum ið arbeiða fyri felagið.

Tað er mín vón – og áheitan til tykkum øll – at tit sum fortseta og tit sum lata tykkum velja í nevndina, fáa alla tað virðing og stuðul tit hava uppiborið og tørv á.

 

Emmy Simonsen

Frá hósdegnum 23. og fram til í gjár vóru venjingar saman við Emmy Simonsen. Emmy undirvísti hundavenjarunum hjá HUFF í agility og klikkaravenjing umframt "shaping".

Í almennu venjingunum valdu vit "hennara" ítróttargrein, nemliga dog dancing. Dog dancing er ein stuttligur aktivitetur, ið styrkir um samarbeiði millum eigara og hund. Í stuttum kann sigast, at man lærir hundin nøkur kynstur, og setir tey saman til eitt tónleikastykki.

Hetta var serstakliga stuttligt, og hóast óroyndar luttakarar, og enntá luttakarar ið brúktu hundar hjá familju og vinum, so fingu vit sera nógv burturúr hesum døgunum.

Leygardagin lærdu eigararnir og hundarnir nøkur einføld kynstur. Sunnudagin gjørdu vit eina stutta koreografi og framførdu fyri hvør øðrum.

Broyting í Framsýningum

Dansk Kennel Klub hevur gjørt nakrar broytingar í dømingunum á framsýning teirra. Tá vit eru eitt felag í Dansk Kennel Klub, eru hesar broytingarnar eisini galdandi fyri okkum.
Premiubondinið, sum givið verður á framsýningum eru blivin broytt eitt sindur. Eisini er ein nýggj premiering, CK, komin. Hon hevur áður verið brúkt í DKK og nú er hon komin aftur.

T.d er Excellent ikki longur lilla farva. Excellent er blivið reytt. Sí tann nýggja listan. Men hvølpar og babyklassin er enn tann sami.

Excellent: Rødt bånd
Very Good: Blåt bånd
Good: Gult bånd
Sufficient: Grønt bånd
Disqualified: Gråt bånd
Cannot be Judged: Brunt bånd
CK (Championkvalitet): Rosa bånd
HP (Hæderspræmie - avls og opdrætterklasse): Lilla bånd
1. Vinder: Rødt bånd
2. Vinder: Blåt bånd
3. Vinder: Gult bånd
4. Vinder: Grønt bånd
Dansk certifikat (CAC): Rødt/hvidt bånd
Internationalt certifikat (CACIB): Hvidt bånd
Reserve CACIB: Orange bånd
Dansk Championat: Rødt/grønt bånd
BIR (Bedst i Racen): Rød/gul roset
BIM (Bedst i modsat køn) Grøn/hvid roset

Hjartaskanning av Cavalier

Í løtuni verður arbeitt við einum nýggjum hátti at kanna Cavalier fyri hjartasjúkur og av somu orsøk bíða vit við at fáa djóralækna heim at skanna.

Vit fáa nærri boð í summar um sjálv hjartaskanningin verður avtikin og hvussu vit so skulu gera.

Tað verður lýst á heimasíðuni og teldupostur verður sendur til áhugaði.

Vit fingu ein mail:

Hey

Eg fekk hund fyri 4 mánaðum síðani og sum flestu handaeigarar, eri eg sera eymur um hundin.
Í dag tók eg mær tíð til at ganga tað strekkið, sum eg vanliga gangi við hundinum 3-4 ferðir um dagin; men í dag savnaði eg brotið glas, sum eg sá á hesum strekkinum,
ið er umleið 700 metrar. Á myndini sæst, hvussu nógv eg fann!
Hundurin,Scott, ið ikki er 6 mánaðir enn, hevur longu skorið seg í labban einaferð. Sárið var umleið 3 cm langt og 1 cm djúpt.
Sum tann náttúruvinur eg eri - pápi at tveimum smádreingjum og hundaeigari, harmist eg um órudd og burturkast, ið liggur nógvastaðni. Á myndini er bert brotið glas, Eg savnaði ikki annað burturkast so sum avbrent fýrverkarí, tómir sigarettpakkar, tyggigummi, plastikk og papp.
Opna landslagið og nógvi vindurin ger, at burturkastið spreiðist skjótt yvir alt.
Vit hava eina so ómetaliga serstaka og vakra náttúru, men hugsa vit 20 ár fram í tíðina, um vit ikki gera nakað við hetta...

Tað vakra er óspilta náttúra okkara!

Við ynskjum um, at vit varðveita land okkara óspilt í framtíðini.

Vinarliga
Mats Brisenfeldt

Send boðskapin víðari til so mong sum gjørligt.

Tíðindi frá DKK

Kære hundeven.                                                    Den  9. marts 2011

 

Vedr. Gode forhold for egne hunde  -  samt muligt kennelbesøg

Som DKK tillidsperson er du repræsentant for Dansk Kennel Klub. Når du udfører dit tillidshverv, som eksempelvis dommer, ID-mærker eller bestyrelsesmedlem eller på anden måde repræsenterer DKK, så ser hundeejerne dig som Dansk Kennel Klubs forlængede arm og gode repræsentant. Og det forpligter på den gode måde.

Som DKK repræsentant er det naturligvis vigtigt, "at have orden i egne hundeforhold " .
Det gælder alle områder af hundearbejdet: Overholdelse af DKK's love og regler, venlig og professionel adfærd men også orden i eget hundehold. Dvs. at egne hundes fysiske rammer er gode, at hundene er velpassede, at der er tid og overskud til den enkelte hund, at hvalpe socialiseres og miljøtrænes osv.

Det er altid sundt en gang imellem - at se sig selv og eget hundehold efter i sømmene. Det er nemt at blive lidt "hjemmeblind". Vi ved, at det slider på omgivelserne at have hunde. Og selv de mest ansvarsfulde hundeejere / opdrættere kan opdage, at noget kunne gøres bedre eller ændres på.


Praktik og planlægning

Nogle forbedringer kræver en praktisk indsats: Måske er der huller i hegnet i hunde-motionsfolden og så bliver den ikke brugt. Måske er koldt eller træk i bygningen fordi vindfanget er gnavet i stykker eller en rude er itu. Måske er overdækningen på løbegårdene blæst af. Måske mangler der hævede liggelejer, halm eller tæpper i nogle bokse, vandspande og legetøj er tygget i stykker. Måske står der vand i løbegårdene eller et par lysstofrør er gået. Mulighederne er mange, men det kan alt sammen udbedres.

Andre forbedringer kræver mere planlægning. Måske er antallet af hunde over tid steget lidt rigeligt i forhold til plads, tid, kræfter og egne ressourcer. Måske mangler usolgte hvalpe / unghunde lidt socialisering og miljøtræning, således at de ligestilles med hvalpe der har skiftet hjem. Måske er der nogle voksne hunde, som ikke bliver passet helt så godt som de engang gjorde. Nogle hunde trænger måske til et nyt godt hjem og andre trænger til mere omsorg i det daglige og en god tur med børsten. Igen er mulighederne mange, men med omtanke og planlægning, kan også dette gøres bedre.

 

Egenkontrol af hundeholdet  

Med afsæt i ovenstående eksempler, vil vi gerne opfordre alle DKK's tillidspersoner, til at lave en lille "egenkontrolaf eget hundehold.

Til inspiration for egenkontrollen, har vi vedhæftet  "DKK's Regler for kennelbesøg og kennelinspektion". Du kan læse samme hæfte ved at følge dette link:

http://dansk-kennel-klub.dk/files/pdf/Opdraet_ReglerForKennelbesoeg.pdf

 

Du kan også kontakte DKK's information på tlf. 56188155 og få hæftet tilsendt med posten.

 

Byd kennelkontakten velkommen
Rent rutinemæssigt kan du, særligt hvis du har kennelmærke, modtage kennelbesøg. Det er ikke sikkert at du modtager kennelbesøg, da vi har mange kenneler at besøge og kun ca. 20 kennelkontakter, men hvis vi er dit område, kan det være vi kigger forbi.

 

Vi håber, at dette inspirationsbrev og budskabet om "orden i egne rækker hos DKK's repræsentanter" tages imod i den gode og positive ånd det er ment.  


Vi håber også, at du vil byde DKK's kennelkontakter velkommen, hvis de skulle komme forbi for at hilse på dig og dine hunde.

Hvis du har spørgsmål eller kommentarer til ovenstående, er du velkommen til at kontakte kennel- og adfærdskonsulent Lise Lotte Christensen direkte på tlf. 56188130 / mobil 20668100 eller mail lich@dansk-kennel-klub.dk  

Tak for din indsats som DKK repræsentant. 

 

Med venlig hilsen

DANSK KENNEL KLUB

 

Jørgen Hindse

Formand

Aling av Cavalier King Charles Spaniel

Eg fari  innar í ein sminku- og parfumuhandil í Fuglafirði. Handan diskin stendur Ninni Fornagarð, eigari av handlinum. Hon er blíð og týð tá eg komi innar. Eg sigi henni míni ørindir, at eg ynski at tosa við hana um hennara aling av Cavalier. Andlitið lýsir upp, og hon er tilreiðar beinavegin. Hon vendir telduni ímóti mær og vísir mær heimasíðuna hjá alaranum, sum eigur hundarnar, hon hevur parað sínar tíkar við. Hon tekur orðið beinavegin, og tosar um hesa fantastiska fittu og vinarligu rasuna.

 

Tá Ninni fyrstu ferð paraði sína Cavalier tík, Millu, fyri 2 árum síðani, kendi hon onki til alirestriktiónir. Hon helt seg bara hava eina fitta tík, og ynskti at para hana við einum fittum hundi. Men hevði hon kent til ávarsligu avleiðingarnar av hjartafeilum, ið Cavalierarnir kunnu fáa, so hevði hon ikki parað fyrstu ferð, “Tað rann mær kalt niður eftir bakinum, tá eg hoyrdi um hjartafeilirnar! Men eg heitti á mínar hvølpakeyparar um ikki at para avkomið víðari uttan at skanna bæði tíkarnar og hundarnar!”

 

Ninni hevur við góðari hjálp frá Cavalierklubben.dk og alarum hagani sett seg inn í alirestriktiónirnar hjá Cavalierunum. Hon kann nú frøðast um at hon ikki leyp upp um garðin har hann var lægstur, nú hon hevur verið í Danmark og parað báðar tíkarnar, Millu og Vegu. Ninni ynskir at byrja eina góða og sunna linju av Cavalier her í Føroyum. Hon hevur m.a. funnið hundar við Champion heitum úr Danmark, men ikki minst hevur hon fingið góða hjálp og vegleiðing frá eigarunum og alaranum av hundunum (pápunum at hvølpunum), tí hann ynskti á ongan hátt at para hundar ið vóru í slekt hvør við annan, t.v.s. innavl ella sokallað “linieavl”. Heldur ikki hevði alarin droymt um at parað hundarnar um ikki bæði teir, og tíkarnar hjá Ninni vóru hjartaskannaðar. Ninni hevur sjálvandi eisini framsýnt sínar hundar, og báðar hava fingið 1. Virðislønir, men samstundis ger hon greitt, at heilsan hevur meira at siga enn útsjóndin.

 

Ninni sigur, at tað er ikki bíligt at keypa ferðaseðil til Danmarkar, at hjartaskanna hjá djóralækna og síðani at finna góðar hundar at para við, “hevur eigarin av eini tík ikki ráð at yvirhalda fyribyrgingarreglurnar hjá Cavalierklubbanum, so eigur hann heldur ikki at para tíkina!” er hennara greiða meining.

 

Fyri ikki so langari tíð síðani var Ninni í bløðunum og tosaði um sonin sum er hermaður í Afghanistan. Har vóru eisini myndir av hundunum. Ninni sigur, at hon bleiv heldur skelkað eftir samrøðuna í bløðunum, tá telefonin byrjaði at kima, og hon fekk fyrispurningar um hennara Cavalierar vóru tíkar ella hundar, tí fólk ynsktu at para og fáa hvølpar. “Eg royndi at greiða teimum frá ið ringdu, at eg setti ikki fleiri hvølpar í verðina, sum kundu bera sjúkur ella sjúkar ílegur, men tað var sum at tosa fyri deyvum oyrum. Fólk hildu at, tað at para ein hund als ikki kundi hava álvarsamar fylgjur. Tað tóktist sum fólk hildu seg tosa um eina handilsvøru!”

 

Tað er mær greitt at Ninni er ein ið brennur fyri Cavalierum. Hon ynskir at hava sínar hundar sum fylgisveinar so leingi tað er gjørligt, og vil ikki verða við til, at hjartafeilur kann stytta um lívið hjá hennara hundum. Hon sigur ma.a at við sunnari aling eru dømi um at hundar av hesi rasuni í Svøríki, eru blivnir 18 ára gamlir. Ninni heitir á øll ið hava Cavalier, og ynskja at para, um at seta seg í samband við Cavalierklubben.dk. “Ein hjartaskanning og ættartalva frá DKK, er ein heilsuváttan,” leggur hon aftrat. Orsakað av, at Ninni hevur verið ansin og fingið sínar tíkar við DKK ættartalvu hevur hon eisini fingið vissu fyri, og váttan uppá, at ongin hjartafeilur er, og hevur ikki verið í fleiri ættarlið aftur.

 

“Øll sum hava virðing fyri rasuni, og sum eru góð við sínar hundar, eiga at hjartaskanna teir!” Hetta eru seinastu orðini eg hoyri frá fryntligu damuni handan handilsdiskin.

 

 

 

 

Fakta um Cavalier:

 

-           Rasan er ein bæði fittur, róligur og tolin familjuhundur.

-           Orsakað av at rasan er serstakliga populer er sera nógv óansin aling farin fram, ma. Við pengum fyri eyga, og hevur hetta lækkað heilsustøðið á rasuni sera nógv.

-           Orsakað av at sera nógvir Cavalierar verða aldir uttan at verða hjartaskannaðir fyrst, er miðallivialdurin bert uml. 6 ár.

-           Nógv dømir eru um óansna aling av Cavalierum í Føroyum, og fleiri dømir um hjartafeilir, og at Cavalierar eru blivnir avlívaðir á ungum aldri.

-           Sí nærri upplýsingar á http://www.cavalierklubben.dk/

 
Ester Áarskarð

Hundin við til arbeiðis

Gamalt nýtt:

Må hunden komme med på job?
"For mange arbejdsgivere kan det betale sig at lade de ansatte tage deres bedste ven med på arbejde - så er hundeejerne nemlig ofte langt mere parate til at arbejde over. Det viser en undersøgelse ifølge den norske avis "Dagens Næringsliv". Mens 2 ud af 3 hundeejere ifølge resultaterne af analysen, der er foretaget af IT-portalen Dogster.com og karrieresiden SimplyHired.com, er klar til at arbejde længere, svarer en 1/3, at de er klar til at arbejde til en lavere løn, hvis de kan få chefen til at sige god for, at de deler kontor med deres firbenede ven. Halvdelen af de 150 hundeejere, der har været med i rundspørgen svarer desuden, at de godt kunne finde på at skifte arbejde, hvis de blev tilbudt job hos en arbejdsgiver, der også var villig til at tage hensyn til deres hund.
Hunde på arbejdspladsen kan ifølge folkene bag undersøgelsen have andre gavnlige indvirkninger; de har blandt andet en positiv indflydelse på stressniveauet, vurderes det. Firmaer med "hundepolitik" har mere tilfredse og loyale medarbejdere. Desuden bidrager hundene til et lavere stressniveau og et bedre arbejdsmiljø generelt, 72g siger Ted Rheingold fra Dogster.com ifølge dagens Næringsliv. Store selskaber som blandt andre Apple, Amazon og Google er nogle af de selskaber, der angiveligt allerede har en hundevenlig politik på arbejdspladsen" (Kilde: tv2.dk 14.02.06).
hundeleksikon.dk

Hundateskarin

06. jan. 2011

Fleiri okkara kenna Cesar Millan, ella "hundehviskeren", sum hann verður kallaður í sjónvarpinum. Eftir ætlan kemur Cesar Millan skjótt til Danmarkar at venja hundar við atferðatrupulleikum

Her hjá HUFF, og DKK, vilja vit ávara okkara lesarar í móti Cesar Millan. Hann brúkar sera stressandi venjingarhættir, og avlesur ikki tað, ið hundurin roynir at siga við sínum kropsmáli.
Ferð eftir ferð hevur hann víst á hundar ið eru "dominerandi" í sjónvarpinum. Men hundurin vísir angist og stress við sínum kropsmáli.

Cesar Millan er fleiri ferðir ákærdur og saksøktur eftir at hann hevur verið og undirvíst fólkum ið hava hund við atferðartrupulleikum. Atferðatrupulleikarnir gerast í longdini verri av hansara venjingarhættum.

Á hesi leinkjuni sæst ein stressaður hundur verða illa viðfarin av Cesar Millan, sum enntá førir til, at hundurin í síni frustrasjón, bítir hundateskaran.

http://www.canis.dk/blogg/post.php?postid=1024
og her:
http://www.bt.dk/bttv/clip/1/15311

Ester Áarskarð

Rasuhundar ella blandingshundar

Tað er ikki sjálvdan at fólk klaga sína neyð til okkum (HUFF) og eru kedd av at tey hava keypt ein hund við ættartalvu sum vísir seg ikki at hava nakra ættartalvu allíkavæl.
Tey hava keypt hvølpin frá fólki ið hava lýst við hvølpum við ættartalvu og líta á at hetta er satt og at ættartalvan fylgir hvølpinum. Antin fáa tey at vita at ættartalvan kemur seinni,- at tey sjálvi skullu venda sær til HUFF/DKK fyri at fáa hana ella hugsa tey ikki um hana fyrr enn hvølpurin er komin í húsið og tey umhugsa at framsýna hvølpin.

Hví keypa hund við DKK ættartalvu? Hvat er ein ættartalva?

Ein ættartalva kan gerast heima og keypast á netinum ella frá ymiskum kennilklubbum.

Ein DKK ættartalva er anerkend av internationalu organisatiónini FCI sum anerkennir EIN kennilklub í hvørjum landi. Í DK er tað DKK.
At ala hvølpar við DKK ættartalvu vil siga at alarin fær hvønn einstakan hund sæddan og góðkendan,- ella ikki góðkendan, til aling. Hetta á framsýningum sum ma. Huff skipar fyri. Ein ættartalva til hvønn hvølp kostar 280,- Innan summar rasur veit man um arvaligheit fyri ymsar heilsutrupuleikar. Tað kan vera hoftadysplaci, innatvend eygnalok oma. Hetta krevur DKK so at alarin fær hvønn hund kannaðan fyri at fáa teir hundar sum eru berarar úr alingini. Hetta kann ma. vera við DNA kanningum.

At alarin verur álagdur at sýna hundarnar og fáa teir heilsukannaðir er kostnaðarmikið, men neyðgut fyri at sikra heilsugott avkom. Hetta er stoltleikin hjá alaranum at halda seg til, og vanligt er at hundarnar vera sýndir nógv meira enn kravt er, hetta fyri at fáa teir bestu hundarnar premieraðir og ala uppá teir bestu av teimun bestu hundunum. Hetta er endamál DKKs

Fyri vanliga hundaeigaran merkir hetta at hann kann finna sær ein hund av útvaldari rasu sum í stødd, pelslongd og aktivitetsnivo passar í dagligdagin hann kann bjóða hundinum. Eisini at hann kann vænta ein sunnan hund baði í sinn og skinn.

Nú er eingin garanti at fáa tá ið man hevur við livandi at gera. Handikapp og sjúka kan stinga upp allastaðni, men man eigur at vera bevístur um at unganga at keypa í blindum.
Eisini um talan er um ein DKK alara skal man vera sera kritiskur og hyggja at hvat hesin hevur givi úr hondum. Ofta kan man á netinum finna avkom hjá einstøku alarunum og vit anbefala uppá tað sterkasta at man vitjar ella at man fær ein kenning at vitja alarin fyri at síggja foreldradjórini og umhvørvi hvølpurin skal liva sínar fyrstu 2 - 4 mðr. Baði eru av alstórum tíðningi fyri sálar- og kropsheilsu hvølpsins.
Um tað ikki ber til, er sjálvandi gjørligt at finna útav pr. tlf. ella at skriva um man hevur álit á alarin. Í sovornum føri eru øll vælkomin at venda sær til HUFF og fáa góð ráð.

Arvaligarheilsutrupuleikar eru kendir og arbeitt verur miðvíst við at ala slíkar trupuleikar úr rasunum.
Tá tað kemur til blandingshundar er slektin óviss og man veit ikki hvat einkilti hundurin kan vera berari av. Eitt faktum er, syrgiligani, at hundaeigarar eru skjótari at avlíva ein blandingshund heldur enn at fara undir operatiónir og langar sjúkrabehanlingar. Hetta er ein sannroynd sum djóralæknar í DK hava staðfest. Atferðatrupuleikar tann stórsta orsøkin orsøk til avlívingar.
Faktum er at tá fólk hava gjórt sær greitt hvør rasa er tann rætta fyri familiuna og hava gjórt eitt gott arbeiði fyri at fáa hundin undan góðari ætt og frá góðum alarum, eru tey meira villig til at leggja arbeiði í fyri at tryggja hundinum góða heilsu og eru ikki skjót at avlíva um tað verur tørvur á djóralæknaviðger.

Sannleikin er at blandingshundastandurin er av tilvildari ætt og ongar kanningar ella statistikkar eru, ella kunnu gerast yvir heilsuna hjá hesum. Annað enn tann danskir djóralæknar hava gjórt yvir avlívingarstatistikkin, sum sigur meira um hundaeigararnar.

Tá ið hundurin er komin í húsið er tíðningurin av ættartalvuni bert aktuellir um man skal ala ella framsýna. Út yvir tað skal eigarin ansa honum væl, óansæð ættina.
Allirhundar hava krav uppá eitt gott lív við kærleika og umstøðum sum krevst til einstaka hundasinnið.

Fríða Matras Brekku

Rasuhundar og gøtuhorn

Ikki er tað óvanligt er at halda at tað er "for fínt" at hava rasuhund. Gamaní er tað naka serligt at gera nógv burturúr at velja sær røttu rasuna sum passar til hvøn einstaka vv. motiónsbehóv, stødd, ljóðstøði(goyggj) og pelsarbeiði.
Men er tað "for fínt" at gera sær ómaka við at velja rætta hundin, sum man helst skal hava gleði av í upp til 15 ár? Man ger sær ómaka við at velja røttu vaskimaskinuna, støvsugarin ella bilin. Tí ta TAÐ kasserar man ikki bara um tað ikki fungerar sum man ætlaði.
Man skal gera sær greitt at hundurin sum man fær í húsið hevur rættin til eitt gott lív og tað er tú sum skal geva honum eitt slíkt. Tí er tað alneygut at tú veit uppá forhánd at tú megnar at ansa og aktivera júst tann hundin sum tú fær tær.

Faktiskt er tað blivi "fínt" at fáa gøtuhorn og blandingshund. Uppaftur betur um hann er ein kasseraður hundur frá internati ella djóraverndarfelagnum. Hetta er trendin í Hollywood og harvið í øllum stórbýðum.
Onki ilt um tað. Tey sum taka ein tílíkan kasseraðan hund til sín og megna at geva honum eitt væltilpassa lív, fortjena eina medalju! (tað fáa tey eisini hvønn dag frá einum kerligum hundi)
Men her skal man vera klárur til at taka teir møguligu trupuleikar sum kanska gjørdi at fyrru eigararnar kasseraðu hann.

Ein tilvildarliga aldur hvølpur undan ókendari slegt kan vaksa seg stóran, ella ikki so stóran. Er hann ein í goyr illa ella verur hnn ein krevjandi hundur vv. motión? Nógv er óvist og nýggju eigararnir mugu hava umstøður til eitt sindur av hvørjum, hvis ikki hesin skal blíva umplaseringshundur. Tað er ein sannroynd at flestu umplaseringar og avlívingar eru av gøtuhornum og blandingshundum.

Tí er tað at vit spyrja øll sum ætla at ala uppá sína tík ella hund. Hví? Hevur hundurin/tíkin kvalitetir sum hann/hon fer at geva sínum hvølpum? Er sannlíkt at avtakarar eru til allir hvølparnar? Um ikki hvat so? Tað kan ikki vera ætlannin at sunnir hvølpar skullu avlívast bara tí at ikki slepst av við teir! Tað er bert við DKK/FCI ættartalvu at man kennir og kan líta á ættina sum er kanna og góðkendi í hvørjari generatión.

Tá ið tú so hevur avgjørt at tíkin er góðkend til paring við einum góðkendum hundi, spyrja vit: hevur tú tíð og orku til at taka tær av tík og hvølpunum inntil teir vera handaðir nýggju eigarunum? Tey skullu liggja reint og fjálgt og vissast skal um at allir hvølpar trívast og fáa nok at súgva, hetta fyrstu 3 vikurnar. Hereftir skullu hvølparnar sosialiserast meira og meira so teir kunnu tola tað samfelagið teir skullu út til, baði mentalt og fysiskt v.vacinum oa. Hetta er stórt arbeiði sum sikrar harmoniskir og tolerantir hvølpar sum hava mót uppá lívi, eisini uttanfyri hvølpagarðin.

Er tað "for fínt"? Sjálv haldi eg at tað er "for fínt" at hugsa um hvat onnur munnu halda um hvussu og hvønn hund tú skaffar tær. Tað sum er tíðningarmikið er at tú tekur tær ordiligt av tí hundi sum tú hevur tiki til tín, óansæð útsjónd og uppruna. Og ver errin av tíð!!

TÚ velur hundin og ikki hann teg. Og TÚ velur um hann/hon skal seta nýggjar hvølpar í verðina, sum onkur skal átaka sær ábyrgdina av.

Fríða Matras Brekku

Búr uttanfyri handilin

http://ugeavisensvendborg.dk/article/1670194:UgeAvisen-Svendborg--Kvickly-foerst-med-DogSafe-til-hundejere

Kvikly í Svendborg, DK, er fyrst við frammkomnari sevice til kundar við hundum Man veit hvussu keðiligt tað er fyri hundin at vera bundin eitt fremmant stað hvar fólk ganga tæt forbí og summi enntá genera hundin. Tað er meir enn so hent at hundar vera stolnir frá har teir standa bundnir.

Búrini eru í ymiskum støddum og hava lás á líknandi tað innkeypsvognar hava har tú koyrir ein mynt í.

Tað er eitt stórt framstig og vit gleða okkum til at handlar í Føroyum eisini fara at bjóða hesa service.

Handlaraskeið

Óluva Johannessen hevur verði á handlaraskeiði í Grenaa, har hon lærdi hvussu tey professionellu vísa hundin fram á framsýningum. Hetta fara vit at fáa ágóðan av tá ið Óluva hevur ringvenjingina.

Óluva hevði eisini Roslu og Snjó við á framsýning í Grenaa, hvar úrtslitini vóru sera góð.

Snjó bleiv besti hvølpur báðir dagarnar.

Rosla fekk "Excellent" og bleiv 3 besta tík báðir dagarnar

Forboð móti 13 hundarasum í Danmark

http://www.dansk-kennel-klub.dk/337/1/1/3829

Nú er nógv umstrídda forboði ímóti 13 rasum viðtikið í DK. Hetta hevur ikki havt serliga stóra undurtøku í Danmark generelt og baði DKK og Dyrenes beskyttelse eru offarin.

Tað hevur veri eftir nógvum tilburðum við hundaálopum sum hevur provokera politikararnar til hetta.
Men vantast kan ikki nøkur positiv effekt við forboðum. Tað er ein sannroynd at tað eru ábyrgdarleysir hundaeigarar sum hava fullu ábyrgdina av óhepnu tilburðunum.

Vali av teimun rasum sum eru komnar á listan sýnist rættiliga tilvildarligur og reglan um at teir hundar av slagnum sum longu eru í landinum skullu bera munnkurv stríðir ímóti djóravælferð.

Tað loysir onki at fokusera uppá hundarnar sum problemi. Teir vera bert til tað eigarin fær burturúr honum. Fokus skal setast á hundaeigaran og at bjóða honum eina vegleiðin, td. skeið í venjing, kann vera ein leið at fara.

Vit føla við teimun sum nú eru rakt av hesum forboði, og harvið peika út sum ein partur av einum problemi tey ongan part hava í.

Vi føler med dem der ramt af dette forbud og dermed peget ud som en del af et problem som de ikke har nogen del i.